Grønn feminisme er å arbeide for likestilling og samtidig anerkjenne at klimakamp også er kvinnekamp. Når vi går i 8. mars tog for å markere den internasjonale kvinnedagen, er det også viktig å minne om solidaritetsperspektivet i denne kampen, skriver Ida Julsen fra Grønt kvinnenttverk i Fredrikstad Blad.
Kampen mot klimaendringene kjempes best av en befolkning med små forskjeller og et trygt fellesskap. Et samfunn hvor verdier som likeverd, mangfold og ansvar står høyt, er både friere og bedre rustet til å takle felles utfordringer.
Likestilling og klima
Hva har likestilling og klima å gjøre med hverandre? Faktisk ganske mye, selv om det kanskje ikke er det vi tenker på først når det er snakk om klimaendringer. Men ulikheter i samfunnet, kvinner og menns ulike livsmønstre, har i aller høyeste grad en innvirkning på klima.
Vi vet at klimaendringene rammer de fattigste hardest. Omtrent 70 % av de fattige i verden er kvinner, og de rammes derfor mest. Økt temperatur, økt havnivå, tørke og matmangel, alt det klimaendringene fører med seg, kommer til å drive et stort antall mennesker på flukt.
Når det gjelder å tilpasse seg nye situasjoner som kan oppstå etter ekstremvær eller etter kriger, er det viktigst med tilgang til jordområder, naturressurser og økonomiske lån. Her har kvinner dårligere forutsetninger enn menn, noe som gjør kvinnene enda mer utsatte for klimaendringene.
Globalt er utdanning, beskyttelse mot vold og overgrep, og bevegelsesfrihet, rettigheter mange kvinner mangler. Når klimaendringene tvinger millioner av mennesker bort fra hjemmene sine, går verst utover kvinner og barn. Så til dere som mener norsk kvinnekamp er usolidarisk fordi det finnes kvinner som har det verre: det hjelper ikke å bare si det. Ekte solidaritet med verdens kvinner krever handling, mot livsfarlige klimaendringer og rasering av deres livsgrunnlag. Her kan vi alle bidra.
Ikke bare ofre
Kvinnene er ikke bare ofre, men er også viktige aktører i møte med klimaendringene. Kvinner må være med å definere behovene, diskutere løsninger og delta i beslutningene. Alt fra spørsmål om matforsørging, omsorg, vann og energi til husholdningene, transport og tekniske løsninger som minsker miljøpåvirkningene, krever at kvinner deltar.
Kvinner og menns oppførsel leder til ulike økologiske fotavtrykk. Menn står for større CO2 utslipp enn kvinner. Menn reiser mer enn kvinner med bil og fly. Og menn spiser mer kjøtt enn kvinner. Kvinner og unge mennesker reiser mest kollektivt.
Dette er fakta og viktig å ta med seg inn i politisk utforming. Både nasjonalt og internasjonalt er det derfor viktig med kvinner inn i politikken, og at representasjonen i maktfora er mest mulig likt representert ved begge kjønn.
Grønn feminisme
Grønn likestilling handler om at vi står opp i solidaritet med verdens kvinner. Samtidig skal vi også kjempe for reell likestilling i Norge.
Samfunnet blir stadig mer seksualisert. I den kommersielle verden er det penger å tjene på trange normer og folks dårlige selvtillit. Sammenhengen mellom markedskrefter, skjønnhetsidealer, forbruk og kjøpepress er påfallende. Vi må skjerpe inn markedsføringsloven for å beskytte barna. Vi må redusere kroppspresset mot unge og la mangfoldet bli normalen.
De Grønne vil kjempe for lønnsutjevning til fordel for kvinnedominerte yrker. Det betyr at vi må gi like vilkår for turnusarbeid i helse- og sosialsektoren som for skiftarbeid i industrien.
Kvinnekamp er ingen særinteresse. Kvinnekamp er kamp mot et system som fortsatt skjevfordeler mellom kjønn, som gjør samfunnet trangere, og fordeler både livskvalitet og makt dårligere. Grønn feminisme er en kamp for et inkluderende samfunn der vi tar ansvar for hverandre, dem som er langt unna og dem som kommer etter oss. Feminismen er grønn. Det blir ingen bærekraft uten likestilling.
Publisert i Fredrikstad Blad 7/3-2018
